|
I forrige artikkel om talesyntese vart det antyda at det finst ulike teknologiar for talesyntese. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typar skjøtesyntese. Artikkelen er på bokmål.
|
|
|
Begrepet taleteknologi refererer til disiplinar innafor språkteknologi som handsamar språk i form av lyd. Taleteknologi består av to hovuddeler: talesyntese og talegjenkjenning. Talesyntese er produksjon av kunstig menneskelik tale: Eit dataprogram les tekst og gjer om teksta til tale. Talegjenkjenning er det motsette, nemleg produksjon av tekst frå tale. Denne artikkelen vil sjå nærare på nokre grunnleggjande prinsipp i talesyntese. Artikkelen er på bokmål.
|
|
Fleire skrivestøtteprogram har ein funksjon som foreslår ei eller fleire fullføringar av eit ord. Dette kallar vi ordfullføring (word completion på engelsk). Dersom programmet foreslår neste ord rett etter ein har avslutta eit ord, har vi å gjere med ordprediksjon. I denne artikkelen forklarer Torbjørn Nordgård korleis ordfullføring og ordprediksjon vanlegvis fungerer. Artikkelen er på bokmål.
|
|
|
Begrepet stavekontroll brukes ofte når det er snakk om tekstbehandling og hjelp til rettskriving. Noen ganger brukes begrepet på en unøyaktig og direkte feilaktig måte. Torbjørn Nordgård går litt inn på hva automatisk stavekontroll er og hvorfor det er vanskelig å lage god stavekontroll for norsk.
|
|
|
|
|
|
