|
I forrige artikkel om talesyntese ble det antydet at det finnes ulike teknologier for talesyntese. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike typer skjøtesyntese.
|
|
|
Begrepet taleteknologi betegner disipliner innenfor språkteknologi som håndterer språk i form av lyd. Taleteknologi består av to hoveddeler: talesyntese og talegjenkjenning. Talesyntese er produksjon av kunstig menneskelik tale: Et dataprogram leser tekst, og gjør om teksten til tale. Talegjenkjenning er det motsatte, nemlig produksjon av tekst fra tale. Denne artikkelen vil se nærmere på noen grunnleggende prinsipper i talesyntese.
|
|
Flere skrivestøtteprogrammer har en funksjon som foreslår en eller flere fullføringer av et påbegynt ord. Dette kaller vi ordfullføring (word completion på engelsk). Hvis programmet foreslår neste ord rett etter man har avsluttet et ord, har vi å gjøre med ordprediksjon. I denne artikkelen forklarer Torbjørn Nordgård hvordan ordfullføring og ordprediksjon vanligvis fungerer.
|
|
|
Begrepet stavekontroll brukes ofte når det er snakk om tekstbehandling og hjelp til rettskriving. Noen ganger brukes begrepet på en unøyaktig og direkte feilaktig måte. Torbjørn Nordgård går litt inn på hva automatisk stavekontroll er og hvorfor det er vanskelig å lage god stavekontroll for norsk.
|
|
|
|
|
